SuldalFoto.no

Som naturfotograf er det mange retninger å bevege seg i, og det mest populære, eller det som er mest "inn" for tida, er vel det mer "personlige" og/eller det litt mer kunstneriske uttrykket.? Jeg må nok si at jeg foretrekker det mer tradisjonelle, selv om det kan være mye bra i den nye måten å formidle bilder på. Det tradisjonelle kan jo også bli temmelig kjedelig når det stadig gjentar seg selv. Når jeg for eksempel ser bilder av havørn som stuper for å ta fisk tar jeg meg selv i å bla raskt videre. Jeg har jo sett det før!

En del av min fotografering er å ta bilder av arter som står på rødlista. Bildet over viser Skjeggknoppurt (Centaurea phrygia ssp.pseudophrygia) som er en underart av Parykk-knoppurten. Begge er oppført som sterkt truet (EN) på rødlista fra 2006. Populasjonen av skjeggknoppurt som er avbildet finnes langs veien i Kilane i Erfjord.

I Suldal kommune har vi flere store populasjoner av den forholdsvis sjeldne Bergjunkeren (Saxifraga paniculata). Foruten Suldal finnes den også i Hjelmeland, Nordland og i Troms. Den likner på en liten og glissen Bergfrue, og står oppført som nær truet (NT) på rødlista.

Til slutt en orkide som fremdeles er forholdsvis vanlig, men som har vist sterk tilbakegang og som derfor også er oppført som nær truet (NT) på rødlista. Det er Brudespore (Gymnadenia conopsea).

Etter å ha fått en del bilder av hubroen med bevegelsessensor var det på tide å prøve å oppleve denne store fuglen på nært hold. Telt ble satt opp og jeg var på plass forholdsvis tidlig på kvelden. På bildene kunne jeg lese av tidspunktet når den kom, og det stemte med det jeg opplevde når jeg selv var til stede. På det tidligste kom den 22.25, men etter hvert kom den senere og senere. De gangene den kom før 23.00, varslet som regel en grå fluesnapper om at noe var på ferde. Hubroen kom fra tre til tre, ofte ikke mer enn 10-20 meter om gangen. Så ble den sittende å speide ei god stund før den fortsatte til neste tre, eller den slapp seg ned på bakken. Den satt på forskjellige plasser utover natta, og oftest var det så mørkt at det var vanskelig å stille skarpt på vanlig måte. Ble det mørkere enn 1/10 sekund på blender 2,8 og 1600 ISO, så var autofokus uaktuelt. Litt lenger var det mulig å bruke live view, men når lukkertida ble lenger enn 1/2 sekund var det bare å ta et bilde, sjekke skarphetsplanet på full forstørrelse og så vri fokusen frem eller tilbake og ta et nytt bilde. Dette tok selvfølgelig tid, men eneste utvei til å få skarpe bilder i den mørke skogen. Heldigvis ble den store ugla oftest sittende lenge på samme plass når den først hadde flyttet seg, og den satt helt i ro! På det øverste bilde er lukkertiden 1,3 sekunder på 3200 ISO, mens det er 2 sekunder på bildet under.

Med så lange eksponeringstider ville det kanskje vært naturlig å prøvd blitz. Men det ville kun vært mulig på et sted, og det ville gitt et unaturlig lys i forhold til hvordan det er i skogen der ugla holder til. Ettersom den flyttet seg flere ganger fikk jeg også bilder i forskjellig miljø. Det var fantastisk å følge med på hva hubroen foretok seg, men jeg er nå nesten helt sikker på at årets ungekull ikke lenger eksisterer. Den spiste på stedet, og dersom den ikke fikk i seg alt hendte det at den lagret restene under en stein. På det meste lå det to høner og en halv hareskrott som den hadde tatt selv under steinen. Som spurvugla kan altså også hubroen lagre mat til senere! Aldri så jeg at den fløy av gårde med noe, og aldri hørte jeg tigging fra unger i nærheten. Det kom faktisk aldri lyd fra den voksne heller. Som jeg skrev i den forrige hubrobloggen var det en del roping like etter at ungen døde, men nå har det altså vært helt tyst. De siste dagene har den kun vært i nærheten av teltet på den mørkeste delen av døgnet, og det har ikke blitt flere bilder. Jeg har derfor avsluttet mitt hubroprosjekt for denne gang. Siste bilde er eksponert i 15 sekunder!

Har vore ein tur i Kvanndalen. Ønskjer å laga eit bildespel/video som presenterer landskapsvernområde. Når den er klar veit eg ikkje, men manglar enno sentrale bilde.
Turen denne gong starta med kano over Kvanndalsdammen, inn sjølve dalen og ut igjen på Svultanutskora, 3-400 meter over dalbotnen. Turen gjennom øvste del av dalen blei ei våt oppleving. I motsetnad kva meteorologane hadde varsla, opna alle himmelsluser seg slik at vassmengder i bekkar og elvar auka ganske mye. Ein fleip om at vasstanden ville auke så mykje i Kvanndalsdammen at kanoen ville reise på eige hand, viste seg å vere nærare sanning enn tull (kanoen låg å slo mot land, takk til pålandsvinden!).
Området har ein flott og rik flora, særleg i Svultanutskora, men denne gong blei det med tur- og landskapsbilde, samt noen videosnuttar. Du ser noen av bilda her.

Jeg tror at bildet over demonstrerer ganske godt noe som kan kalles "Nattens mystikk". Det kan vel skimtes en stor fugl mellom trærne i gammelskogen, men med lukkertid på 2,5 sekunder og en fugl i bevegelse blir det en tanke mystisk. Jeg har fulgt et hubropar gjennom mange år og har endelig lykkes i å få noen bilder av de voksne fuglene i skogsmiljøet der de holder seg. For å unngå forstyrrelse i den sårbare hekkeperioden har jeg holdt meg langt borte fra området frem til ungene har blitt ganske store. Hekkesuksessen har variert veldig, og det ser ut til at det i år har vært fiasko. En død unge ble funnet omkring 10 meter fra reiret, og jeg har foreløpig ikke hørt tiggelyder fra noen andre unger i skogen. Ettersom den døde ungen ikke bar tegn på å være tatt av andre rovdyr, er det mest sannsynlig matmangel eller sykdom som er dødsårsaken. Det ser ut til å være noe mus i skogen i år, og flere ribbeplasser tyder på at de voksne har tatt mye fugl som ender, troster og kråker. Dersom det er en eller flere større unger som har forlatt reiret, kan det likevel ha blitt for lite mat til den minste. En annen ting som er litt bekymringsverdig, er at en av de voksne har gitt mye lyd fra seg den siste tida, ikke bare sein kveldstid, men også lenge før sola har gått ned. Tidligere erfaring tilsier da at den ene av de voksne har strøket med, og den gjenlevende markerer sitt området og roper på en make. Ettersom det er så sent i hekkesesongen får jeg ikke dette helt til å stemme, men jeg har foreløpig ingen annen forklaring. Er det noen som har erfaringer med hubro?

Jeg har prøvd å lokke hubroen med åte på flere forskjellige plasser i skogen, men et godt stykke fra selve hekkeplassen. Det har tidligere ikke lykkes, men med andre sine gode erfaringer prøvde jeg nærmere hekkeplassen nå når det ikke lenger var unge(r) ved reiret. Etter flere netter forsvant endelig høna, og med nytt åte på plass satte jeg opp kamera med bevegelsessensor tilkoblet. Resultatene synes jeg ble ganske bra, og bildene nedunder er tatt på 1/15 og 1,3 sekunder med blender 4 og 1600 ISO.

Det er når det blir mye døgnfluer på vannflaten at fisken blir skikkelig vakaktiv. Vi fluefiskere går derfor og venter på at klekkinga skal ta av, men det ser ut til å drøye. Likevel er det enkelte fisker som tar det som kommer. Selv om denne fisken etter hvert har blitt forsiktig, så tar den av og til andre ting enn døgnfluer. Her er det noe som ser ut til å være ei bille som blir tatt. Fremdeles er vi usikre på størrelsen på denne fisken, og de siste dagene har den gjemt seg bort. Forhåpentlig dukker den opp igjen når døgnfluene blir tallrike nok...