SuldalFoto.no

Den ser sliten ut råbukken nå på slutten av brunsten! Likevel har den trålet utkanten av reviret, og til og med inn i naboens revir for å lete etter brunstige geiter. Der fikk den konkurranse av en større bukk og ble jaget ut igjen. Samtidig lever den farlig, for det kan lure en jeger rundt neste busk. Bukkejakta startet 10.august og varer til jul. Denne bukken passerte meg på mindre enn ti meters hold, og denne gang var det heldigvis bare i et kamera det klikket!

Det er ikkje så ofte ein treff Boltit på våre kantar av landet. Jfr ”Fugleatlas for Rogaland”,     utgitt av Norsk Ornitologisk Foreining avd Rogaland, blei det første sikre hekkefunnet i nyare tid gjort i 1967 her i fylket. Under Atlas-prosjektet i tidsrommet 1972 til 1986 blei den registrert hekkande/sannsynleg hekkande i åtte ulike områder, fire av desse i Suldal.

Fuglen på bildet trefte eg heilt nord i kommunen, på fjellplatået Litledalsflæene sør-vest for Vassdalseggi. I 1250 meters høgd  gjorde hannen det den kunne for å få merksemda bort frå  dei etter kvart ganske så store  fugleungane.

For en del år siden la jeg ut mat til måren på en fôringsplass i skogen. For å få bilder måtte jeg venne dyret til at jeg var der, og derfor måtte jeg overnatte i kamuflasjehytta mi. Den første sommeren hadde jeg 26 overnattinger og fikk bare ett eneste bilde som kunne brukes! Den neste sommeren gikk det bedre, og allerede etter fire overnattinger fikk jeg de første bildene. Senere ble det mange bilder og fantastiske opplevelser. For eksempel da måren klatret opp i trær. En gang klatret den opp til toppen av ei osp, videre ut på ei tynn grein og hoppet over til et annet tre. Ned igjen klatret den alltid med hodet først og det gikk lynende fort. Det ekornet som skal slippe unna måren må være rask på labben!

Det var to mårer som var der, sannsynligvis et par, og ut i juli hadde den ene med seg tre unger. Mårungene var som ungdommer flest og ville ikke alltid gjøre som mora hadde gitt beskjed om! Begge foreldrene var meget forsiktige ved fôringsplassen og kom aldri for nærme hytta. En sen kveld etter at det var blitt for mørkt for fotografering våknet jeg av et forferdelig spetakkel utenfor. Da var de tre ungene der alene, og de hadde funnet frem til noe søtsaker jeg hadde glemt under hytta. Det var mye fresing og gneldrelyder som tydet på at de var litt uenig om hvem sitt det var, men da jeg kikket ut gluggen sto den ene av ungene på to og kikket inn gjennom teleobjektivet, mindre enn en halv meter fra meg! Senere fikk jeg også bilder av ungene, og alle bildene er tatt på 50, 100 og 400 iso lysbildefilm. Flere av bildene kan ses i arkivet ved å søke på "mår".

Smålom-mamma og ungen ligger og døser på det lille tjernet det meste av dagen. I kveldinga kommer også pappaen innom. Ungen blir da liggende i myrkanten, mens hunnen møter hannen midt utpå. Da de er kloss ved hverandre starter en eiendommelig dans der de går parrallellt med hverandre oppå vannet, samtidig som de begge skriker for full hals! Dette gjentas gjerne et par runder før de roer seg. Når de begge har vært i nærheten av ungen, drar hunnen til enden av vannet for å få lang nok startbane til å lette. Et kvarter senere er hun tilbake med en ørret i nebbet som ungen sluker hel. 

 I april og mai mistet bukkene det gamle geviret, og et nytt gevir skal utvikles frem til midten av august. Hos de største bukkene kan veksten være på mer enn en cm per døgn! Når det nå er en drøy måned igjen av vekstfasen, kan vi i de fleste tilfellene se hvordan geviret vil utvikle seg. Denne bukken traff jeg for et par dager siden, og den startet beiteperioden i et åpent landskap allerede før 19.00 om kvelden i fullt solskinn! Geviret har utviklet øyetakken og har såvidt begynt å dele seg i toppen. Det betyr at det blir minst en 6-takker, men det kan enda dele seg videre i toppen slik at det blir en 8-takker, eller til og med en 10-takker, selv om det kanskje er tvilsomt. Legg merke til alle insektene som summer rundt geviret på bildet under. Bukken beitet forbi meg på omlag 40-50 meters avstand uten å reagere på kameraklikkene. Det er stort å få oppleve ville dyr som oppfører seg naturlig, og som fortsatt er uforstyrret av mennesker etter at de har passert!

 De fleste kalvene blir født i løpet av den første uka i juni, og dermed nærmer de seg nå en måned i alder. Fremdeles ligger oftest kalven igjen alene i tett vegetasjon når kolla er ute og beiter. Flere ganger hadde jeg på avstand observert ei kolle som hentet kalven sin fra noe kratt i en liten dal, og derfor har jeg de siste dagene postert på forskjellige plasser i denne dalen. Lørdagsmorgen klaffet det! Etter en time på post lettet skodda, og de første dyrene viste seg. Det var minst sju dyr som beitet innover, og først går kolla og kalven. Da de nærmer seg en tett skog, velger de å gå langs skogen og kommer mot der jeg sitter. Kalven kommer først, og like før den havner i fanget på meg snur den og venter på kolla. Hun kommer frem og gir tydeligvis et signal, for kalven stuper nå inn under kolla for å die! Det hele skjer mindre enn 30 meter foran meg, og de er helt uvitende om mitt nærvær. Først etter at kalven har diet og dyrene kommer enda nærmere meg, blir kolla oppmerksom på kameraklikkene. Dermed trekker de inn i den tette skogen.