SuldalFoto.no

Som naturfotograf er det mange retninger å bevege seg i, og det mest populære, eller det som er mest "inn" for tida, er vel det mer "personlige" og/eller det litt mer kunstneriske uttrykket.? Jeg må nok si at jeg foretrekker det mer tradisjonelle, selv om det kan være mye bra i den nye måten å formidle bilder på. Det tradisjonelle kan jo også bli temmelig kjedelig når det stadig gjentar seg selv. Når jeg for eksempel ser bilder av havørn som stuper for å ta fisk tar jeg meg selv i å bla raskt videre. Jeg har jo sett det før!

En del av min fotografering er å ta bilder av arter som står på rødlista. Bildet over viser Skjeggknoppurt (Centaurea phrygia ssp.pseudophrygia) som er en underart av Parykk-knoppurten. Begge er oppført som sterkt truet (EN) på rødlista fra 2006. Populasjonen av skjeggknoppurt som er avbildet finnes langs veien i Kilane i Erfjord.

I Suldal kommune har vi flere store populasjoner av den forholdsvis sjeldne Bergjunkeren (Saxifraga paniculata). Foruten Suldal finnes den også i Hjelmeland, Nordland og i Troms. Den likner på en liten og glissen Bergfrue, og står oppført som nær truet (NT) på rødlista.

Til slutt en orkide som fremdeles er forholdsvis vanlig, men som har vist sterk tilbakegang og som derfor også er oppført som nær truet (NT) på rødlista. Det er Brudespore (Gymnadenia conopsea).

Denne artikkelen er republisert då det viste seg at den ikkje lot seg vise i Explorer, samt sperra for alle tidligare artiklar. Eg veit ikkje kvifor, men i Firefox og Chrome var alt i orden. Takk til Atle for kommentar (denne er no sletta saman med den orginale artikkelen).

Desse bilda fortel litt om vêret på vestlandet for tida. Her er vind. På Utsira, vest i havet, skal det ha vore oppi liten storm . Sjølv i meir skjerma Stavanger deisa eit stort bøketre i bakken i Mosvannparken.

No har ikkje vinden gjort så mykje av seg i indre strøk, men å leggje seg ned i blomsterenga for å få klassisk skarpe nærbilder har ikkje vært aktuelt.

Bilda av hundekjeks blei tatt på Foldøy sist helg. Å vise at vinden røska i planta var hensikta her.

Øvst: Nikon D300s, Nikkor 17-55mm/2,8 ved 38mm, 10 sek., F13 , 200 iso, stativ.
Nedst: Nikon D300s, Nikkor 17-55mm/2,8 ved 17mm, 6 sek., F13 , 200 iso, stativ.

For ei veke sidan var eg i Hylsdalen her i Suldal for å fotografere blomster. Eit av bilda eg fikk med meg var dette av ei kvit vårmarihand. Ikkje noko vanleg syn. Elles blei det og jordbær, løvetann og diverse insekt på minnebrikka. Men det var ein ting eg la spesielt merke til, rosenrota ville stå i blom om kort tid. Og tuene såg svært så fotogene ut. Difor har eg i kveld igjen vore i dalen. Det var vanskelege lysforhold pga av den lyse himmelen. Eg valgte difor ein forsiktig bruk av hdr-teknikken. To resultat ser du nedanfor.

Tida er igjen moden for å leggje seg ned på bakken blant blomar, insekt og flått.... Det er gøy det.
Viser her nokre bilde fotografert dei siste dagane. Trur det blir mye makrobilde denne somaren.

Øvst: Gjøkesyre. Nikon D200, Nikkor 105mm, 1/60 sek., F8, 200 iso, stativ.
Midten: Løvetann ved Suldalsvatnet. Nikon D200, Nikkor 17-55mm ved 18mm, 1/1250 sek., F5, 200 iso, stativ.
Nedst: Kvitveis. Nikon D200, Sigma 100-300 ved 300mm, 1/60 sek., F5, 200 iso, blits, stativ.

Har vore eit par dagar i Kvanndalen landskapsvernområde nord i Suldal. I 11-1200 meters høgde ligg eit lag fyllitt som gjer at her er rikt med planter. I sørvendte lier står dei; fjellsmelle, bergfrue,  skogstorkenebb, rosenrot, småsmelle, taggbregne og mange fleire. Sjølv raudsildra kunne ein ennå finne i blom, ein art som normalt viser seg frå si flottaste side så snart snøen forsvinn.

Her er tre bilde frå turen.

Øvst: Blåklokke. Nikon D200, Tamron 90mm, 1/1000 sek., F2,5, 320 iso, stativ.
Midten: Tiriltunge. Nikon D200, Sigma 10-20mm ved 20mm, 1/250 sek., F8, 200 iso, kamera på bakken.
Nedst: Rosenrot. Nikon D200, Sigma 10-20mm ved 20mm, 1/60 sek., F10, 200 iso, frihand.

For et års tid siden besøkte jeg Vrål Øverland i Hellandsbygda i Sauda for å ta bilder av solblomen som vokser der. Den gang var jeg litt seint ute, og plantene var for det meste avblomstra. I år var jeg litt tidligere ute, og nå sto de i full blomst. Fremdeles var det 80-100 individer der, og fremdeles gjør Vrål jobben med å slå på sensommeren. Dermed vil denne populasjonen av solblom (Arnica montana) forhåpentligvis overleve ei stund til. Den er sannsynligvis avhengig av at det blir slått, ellers vil en del andre planter raskt utkonkurrere den. Solblomen har gått mye tilbake de siste årene, og den er derfor oppført som sårbar (VU) på den norske rødlista. Takk til Vrål for den gode jobben han gjør!

Det er fast på "programmet" kvar vår: Å ligga i puter av kvitveis og foreviga nokre av dei gjennom kameralinsa. Her viser eg nokre av årets utgåver, denne gong av den lilla typen som alt hadde sett sine beste dagar.

Teknisk:
Øvste: Nikon D200, Tamron 90mm, , 1/2 sek ved f4, iso 200, stativ.
Nedste: Nikon D200, Tamron 90mm, , 1/2 sek ved f5,6, iso 200, stativ.

Det gikk dårlig med opplevelser omkring haukebryllupet i år. Bare ved ett av fire haukereir har det vært noe skriking i nærheten, men også der så det ut til at hauken ikke ville bruke reiret i år. Det har ikke lykkes meg å finne de nye reirene som hauken da sannsynligvis har begynt å bygge. Så da får en finne noe annet å fotografere!

Hasselen har blomstret ganske lenge nå, og de røde hunnblomstene som en gang skal bli til nøtter, har sett sine beste dager. Rart å tenke på forresten, at disse knøttsmå fargerike blomstene om en del måneder skal bli store klaser med velsmakende nøtter som vi knasker i oss til jul! Eller som vi gjerne fôrer ekorn og småfuglene med! Vi er jo ikke alene om å hamstre fra nøtteskogene. For du er vel ute og høster fra naturens overskuddslager du også? Eller du kanskje foretrekker å kjøpe de på Rimi?

Hva så med hannblomstene eller hannraklene til hasselen? De er betydelig større enn hunnlomsten, og de sender ut store mengder pollen som skal treffe de røde hunnblomstene. For ellers blir det jo ikke nøtter. Kanskje du har kjent på det allerede? Pollen er for mange det samme som allergi, og sesongen for den slags begynner gjerne med hassel i disse tider. På tide å ta en tur til fjells om du blir alt for plaget...

Solblomen (Arnica montana) vokser naturlig i jordbrukslandskap, men har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Den er derfor oppført som sårbar (VU) på den norske rødlista. Solblomen trivest best i slåttenger og ugjødsla mark som blir slått hvert år. Blir det ikke slått, vil andre arter raskt vokse til og utkonkurrere solblomen som dermed vil forsvinne. Norge har forplikta seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, og dermed må noe gjørest for at arter ikke skal dø ut.

I Ryfylke finnes en populasjon på 80-100 planter av solblom i Hellandsbygda i Sauda, der Vrål Øverland har holdt bestanden oppe ved å slå skrapeslåtten for hånd hver høst. Dette vil han fortsette med for å ta vare på den sjeldne planten. I blomst likner solblomen på en gul prestekrage. Det var ennå noe gult igjen i blomstene da jeg var der, men det var tid for frøsetting og planten liknet stadig mer på en avblomstra løvetann. Det er snart tid for å slå, og all honnør til Vrål som gjør dette uten noen annen fortjeneste enn at blomsten fremdeles vil vokse der. Men hva vil skje med planten den dagen pensjonisten Vrål ikke lenger kan hjelpe til?

Det skulle visstnok være sett snøugle innforbi Sandsa. Jeg tok en tur opp dagen etter den angivelige observasjonen, men ingen hvit fugl var å se. Derimot var det en veldig blomsterprakt da jeg kom inn til Buarkvelven. I stedet for teleobjektivet fant jeg frem 17-40 mm'en og begynte å fotografere blomster. Over ser du fjellsmelle, og nedenfor er bergjunkeren som ikke er helt i blomst enda.