SuldalFoto.no

1.mai er starten på en ny fiskesesong i mange elver. Suldalslågen har to sesonger; en for ørretfiske frem til 20.juli og en for laksefiske fra 20.juli til 30.september. Selv foretrekker jeg ørretfiske, og derfor er denne dagen kjærkommen da fluestanga for alvor kommer i aksjon igjen. De mest interesserte møter opp denne dagen, selv om det sjelden er særlig aktivitet på fisken så tidlig i sesongen. Med det kalde været som har vært i vinter og i vår, så er det en viss fare for at det kan ta lang tid før det blir noe alvorlig insektklekking. Steinfluene er likevel i gang, og i løpet av en lang dag langs elva var det et par fisker som vakte. Noe fisk ble det ikke, men stanga ble satt sammen og det ble gjort noen kast. Dessuten ble det mye hyggelig fiskeprat. Sesongen er i gang!

Søndag arrangerte turistforeininga Kom deg ut- dagen. 30.000 turglade var ute på forskjellige arrangement. (Pluss nokre sure 14 åringar som heller ville spele dataspel men var tvungne til å vere med..) Familien Brekke var og på tur. Ikkje ein sånn der turistforeiningstur men likevel. Me køyrde til Vasshus og gjekk innover langs Ritlandsvatnet.

Eg trur me hadde gått minst 46 meter då minstejenta sa ho var sliten. Me klarte å lokke ho 13 meter til før det berre var å ta av opp i skogen for å finne egna bålplass. Men då vakna ho til liv igjen. Då skulle me til toppen. No var det mamma og pappa som måtte lokkast... "Der!" peip eg innimellom pesinga. Etter litt vedsanking med tilhøyrande båltenning (Takk vårherre for fyringsbriketter!) var snart dei fyrste pølsene på plass.

Stemninga vart etter kvart upåklageleg og me kunne kalle turen ein suksess. Bål, pølser og ein "tilrettelagt" tur var det som skulle til. Trass alt, det viktigaste på ein sånn tur er vel å legge lista lågt nok, er det ikkje?

Turhelsing frå familien Brekke

Som fluefisker er det alltid morsomt å være ved elva når det vaker. Og vaking skjer som regel når det er mye insekter på overflaten, som igjen gjerne betyr klekking av den store elvedøgnflua Ephemerella aurivillii i elva mi. Ørreten stiller seg opp på bestemte plasser der tilførsel av mat er god og der strømhastigheten ikke er for stor. Dersom fisken får være i fred, vil dette ofte være kloss ved bredden der det ikke er for dypt. På dette bestemte stedet har det i år vært en ganske stor fisk som har vaket jevnt og trutt. Den står lagelig til for fotografering og den har derfor blitt "fredet" mot fluefiskere. Trolig er den omkring 60 cm og med den kondisjonsfaktoren de fleste fisker har i denne elva, betyr det at den kan være nærmere 3 kilo!

Her har den vandret noe nedover for å hente en døgnflue som passerte. Ganske snart er den tilbake på sin faste plass. Og vakingen fortsetter.

I følge purist og tørrfluefisker Øystein har han fisketørke for tiden. Kristi himmelfartsdag var det noe klekking av døgnfluer og tilsvarende vaking. Og selv om Frode tok flere og større fisker, ble det likevel noe på kroken til Øystein også. Her er således et bevis på at fisketørken er slutt. Denne var riktig nok litt under en kilo, kanskje er det derfor han ser litt mellomfornøyd ut og ikke føler seg helt ute av tørken enda?

All ørret over 40 cm blir sluppet ut igjen. Denne var 45 cm.

Det har ikke skjedd for mye på fiskefronten den siste tida, men i regnværet på søndags ettermiddag hendte det plutselig noe. Først et par forsiktige vak, så flere vak og da så vi de små døgnfluene som kom seilende. Det var den store strømdøgnflua - Baetis rhodani - som klekket. Det var faktisk mellom fem og ti forskjellige fisker som vaket, og noen ganger vaket flere samtidig! Svært uvanlig så tidlig i sesongen.

Jeg var klar med fluestanga og serverte ei som vanlig litt for stor fallskjermflue. Etter en del kast var det en fisk som tok, men da jeg løftet stanga kjente jeg ingen ting. Neste mann var Sjur. Etter noen fluebytter klarer han å kroke en fisk, men noen få strakser senere sliter fortommen. Øystein er i gang litt lenger nede da regnværet plutselig gir seg. Og sannelig er det slutt på vakinga også. Mindre enn en halv time sto det på. Ingen fisk, men utrolig moro!! Vi er i gang...

Det har til tider vore friskt på fjellet så langt denne vinteren. Her er nokre bilde frå ein tur forrige veka. Dei er tatt i eller nær Stavastøldalen.

Teknisk:
Øvste: Nikon D200, 18-200mm ved 82mm, 1/1500 sek., f5, iso 200
Midten: Nikon D200, 18-200mm ved 44mm, 1/200 sek., f13, iso 200
Nedst: Nikon D200, 18-200mm ved 18mm, 1/125 sek., f10, iso 200

Det har vore mye folk på Mosvatnet ved Gullingen i jul- og nyttårshelga. Nydeleg vêr og stor aktivitet med skøyting og leik. Bildene her tok eg i går. Etter det har det kommet ca 5 cm nysnø.

Teknisk
Øvste: Nikon D200, 18-200 ved 40mm, 1/640 sek., f4,5, iso 100.
Under: Nikon D200, 18-200 ved 170mm, 1/250 sek., f9, iso 100.

Har vore på den ferske isen på Mosvatnet i helga. Her er nokre knips.

Teknisk
Øvste: Nikon D200, 18-200 ved 26mm, 1/500 sek., f5.6, iso 320.
Under: Nikon D200, 18-200 ved 18mm, 1/180 sek., f10, iso 320, blits.

Det går mot slutten av hjortejakta og forhåpentligvis har de fleste fyllt opp kvoten. Ennå gjenstår det noen dager ettersom jaktperioden ble utvidet med 14 dager. Det betyr at det kan jaktes til og med lørdag 29.november. Her har jegere som jakter i Drotningheia fått med seg ei kolle som ble felt i dag.

I dag er hjortestammen blitt så stor at jakttida burde vært utvidet helt frem til jul, og kvotene for felling burde vært økt betraktelig. Når jeg hevder dette vil de fleste tro at jeg prater for mine egne interesser, men jeg jakter kun med kamera. Dermed burde jeg vært glad for den store bestanden, men det som skjer er at med så mye hjort så går det ut over andre arter. Det biologiske mangfoldet blir redusert, og det er uheldig for et land som har forpliktet seg til å opprettholde det biologiske mangfoldet og ikke utrydde arter! Forvaltningen har en jobb å gjøre her! Hvis vi for eksempel hadde tatt ut ca halvparten av dagens hjortebestand, så hadde vi vært omtrent på det nivået vi var på for 12-15 år siden. Det var ikke så reint lite hjort den gangen heller, og bestanden ville hatt muligheter for en ny vekstperiode.

Det er vakkert i Stryn, men det var for å fiske sjøørret i elva vi var der! Fire mann i ei uke. Elva var flott, men ble i største laget da varmen tok hardt på isbreene i fjellet. Det var likevel fiskbart, men elva led tydeligvis av mangel på fisk! Først den siste kvelden så vi fisk som hoppte over vannet. Geir klarte imidlertid å lure en smålaks, så det ble iallefall noe.

På bildet er Frode i ferd med å klargjøre utstyr mens temperaturen er vel 31 grader i skyggen!