Neste gong trur eg ikkje at eg spør fyrst.. Mi Heidi til venstre med 3 vener frå klassen.

Teknisk: Canon 5DmkII med canon 24-105 f4 ved 40mm f5,6. 1/200 sek, ISO400. Beskjært.

Som fortalt i en tidligere blogg har det blitt lite resultater med kamera tilknyttet bevegelsessensor denne vinteren, men i slutten av april var et 16Gb minnekort fullt av hjortebilder ved to anledninger. Trolig var det den samme kolla og kalven hennes som passerte kameraet flere ganger. Her må det sies at jeg har prøvd å få hjortebilder i tre år med slikt utstyr, uten særlig godt resultat. Det skyldes først og fremst at hjorten er ekstremt vàr for både lyder og ukjente ting i terrenget. Klikket fra et speilreflekskamera på noen meters hold er som regel nok til en lynrask fluktreaksjon. Derfor er utstyret nå dobbelisolert i en stor kasse, og jeg må legge øret inntil kassen for å høre kameraet. Hjorten hører det fremdeles på flere meters avstand, men nå gir det ikke den samme fluktreaksjonen. Kassen og sensoren står på et vanlig fotostativ for å komme litt opp fra bakken, og dette har tidligere vært mistenkelige greier for hjorten. Nå er det kamuflert med mye mose og einerbusker, og det ser ut til at dyrene har godtatt det.

Poenget med dette utstyret er å få bilder av dyr i landskapet tatt med vidvinkelobjektiv. På de første fire bildene er objektivet innstilt på 19mm, og med blender 5 gir det en god dybdeskarphet. Dermed skulle det være muligheter for å kjenne igjen områdene i bakgrunnen. Suldalslågen med Ritland på venstre side, og Mo, Nærheim og Galland på høyre side av elva.

Når de samme dyra kom forbi i skumringa ble det tatt bilder med 15 sekunders lukkertid. Hverken kolla eller kalven sto i ro så lenge, og dermed ble de mer som skygger på bildet, men det ga en spennende effekt som kanskje kunne bli bedre ved senere anledninger?

Med disse resultatene flyttet jeg utstyret ca hundre meter for å få med hele fjellet i bakgrunnen, og at litt andre deler av kulturlandskapet kom bedre frem. Nok en gang kom dyrene i skumringen som ga lange lukkertider, men denne gangen hadde de holdt seg litt mer i ro. Dette har 8 sekunders lukkertid.

Det neste har 13 sekunders lukkertid. Objektivet er nå innstilt på 16mm.

Etter å vært nede på kulturmarka og beitet i løpet av natta kommer dyrene tilbake foran kamera klokken 06.05 om morgenen. Det har kommet litt mer snø og noen tåkedotter henger igjen over dalen.

En halv time senere har været tyknet noe til, men fremdeles er det gode lysforhold. Dyra har beveget seg forbi fotoutstyret, men kolla tar seg en liten tur tilbake igjen. Jeg ser at bilder av halve dyr har blitt populært den siste tida, så kanskje ble dette det beste bildet?

Det har vore ein sein vår, ja, men i dag fann eg den. Det var berre å følgje vegskilt i nærmiljøet!
Endeleg er makroutstyret på plass i fotosekken. Hestehov og kvitveis var dei første blomane på bildebrikka i år som så mange gongar før. Her viser eg eit knippe bilde av førstnemnte.
Bilda er teke med Nikon 800 og 105mm/2,8.

...tenkte kanskje denne toppanda som lå utpå tjernet da ei låvesvale passerte. Alt er seint i år som beskrevet i en tidligere blogg. Paddebryllupet i tjernet holder på ennå, men ville normalt vært ferdig for mer enn to uker siden. De fleste trekkfuglene er seinere i år, og også svalene er seinere enn vanlig. Men nå er i det minste isen på dette vannet gått, litt høyere opp i terrenget er det ennå både snø og is. At svalene er kommet må vel tyde på at sommeren er på vei!?

Låvesvalene fløy lavt over vannet og plukket insekter i stort antall. Det var fjærmygg som klekte, men i løpet av dagen så jeg faktisk de første store myrdøgnfluene også. Jeg la imidlertid også merke til at svalene hadde seg noen pauser i noen småbusker på myra i enden av vannet. Jeg satte derfor opp et lite telt og satte meg til å vente. Etter en time kom de tilbake, pusset fjærdrakten, klødde og skravlet litt sammen.

Den ene av fuglene var ringmerket, men jeg fikk ikke gode nok bilder til å lese av ringen.

Det ble et knippe bilder av svalene, men det var ikke lange pausene de hadde. Etter noen minutter var alle på vingene over vannet igjen.

Etter hvert begynte det å regne, så jeg ble sittende i teltet og følge med på fuglelivet i småbuskene. Plutselig dukket en gråfluesnapper opp! Det er en art jeg ikke ser så ofte og kan derfor heller ikke si noe om den er seinere enn vanlig eller ikke. Med regnvær som en del av kulissene synes jeg det ble et spennende bilde.

Til slutt kom også bokfinken og begynte å synge i regnværet. Om ikke den store varmen er her ennå så er det mye som tyder på at sommeren er på vei!

Å ha kamera stående ute tilknyttet en sensor for å fange dyr og fugler som måtte komme forbi er et vanskelig prosjekt. Det krever mye kunnskap om adferd og hvor artene kan tenkes å komme, og det er en stor fordel med mye flaks angående vær og lysforhold når artene først er der. Gjennom hele vinteren har det knapt blitt et eneste fornuftig bilde, men plutselig er resultatet flere fulle minnekort med til og med ganske gode bilder. To ganger var det ca 600 bilder av hjort, noe jeg skal komme tilbake til. Denne gang var det hare i pelsskifte. Jeg hadde håp om å få bilder av hvit hare, men var nok litt for sent ute til det. Det er fremdeles bra med snø i fjellet og forrige uke kom det nesten en halv meter til. Og med nysnø på bakken plasserte haren seg fint i billedflaten og får stå som ukens bilde denne gang.