SuldalFoto.no

På slutten av forrige årtusen startet jeg et prosjekt med å fore mår. Jeg innhentet tillatelse til å sette opp ei lita kamuflasjehytte i et skogsområde som ikke lå for langt av gårde, men som samtidig var urørt og lite besøkt av mennesker. Utover sommeren og høsten begynte søtsakene å forsvinne, men litt ut i desember ble maten liggende i fred. Det samme gjentok seg flere år, og en dag sto det en artikkel om mårfangst i lokalavisa. Jegeren hadde tatt 28 mårer i løpet av en vinter. Jeg fant ut at nærmeste felle var flere kilometer fra hytta mi, men jeg oppsøkte jegeren og hørte om det var mulig å unngå fellefangst i det området en vinter? Søtsakene forsvant hele den vinteren, og ut i mai fikk jeg se måren for første gang. Før det måtte jeg imidlertid overnatte ganske mange ganger i hytta for å vende måren til at her var det mennesker. Svette t-skjorter hang stadig til lufting for å sette preg på omgivelsene. I løpet av to sommrer og temmelig mange timer og døgn i kamufalsjehytta fikk jeg en del brukbare bilder. Jegeren fikk et bilde som takk og beskjed om at jeg var ferdig med prosjektet, men har aldri satt opp felle i dette området mer. Dermed begynte jeg å fore på nytt for et par år siden. Jeg har ikke så god tid til å være i hytta lenger (handler selvfølgelig om prioritering), så derfor var jeg innom en pensjonert ingeniør i et bjørnehi på Foreneset for å få litt hjelp. Han laget til en bevegelsesstyrt sensor som jeg kunne koble til kamera, og dermed kunne det stå ute og være klar til å ta bilder i tre uker før jeg måtte skifte batterier. Dette er jo en enkel måte å få bilder på, men det krever likevel meget god planlegging og tilrettelegging, og ikke minst flaks, for at bildene skal bli gode. Samtidig kan dette gi litt annerledes bilder i forhold til det som er vanlig. Jeg har hatt kamera stående ute på forskjellige plasser i snart et halvt år, men det er først de siste ukene det har gitt tellende resultater.

Bildene over er tatt 29.april klokken 09.05 i regnvær. Objektivet var innstilt på 39 mm. På bildet nedenfor var objektivet innstilt på 22 mm.

Til slutt et bilde tatt med 40 mm.

På denne tida er det et fantastisk kor av fuglesang i skog og fjell. En av fuglene som har holdt på lenge er svarttrosten (Turdus merula). Allerede i mars kan den begynne sin revirsang, og den kan holde det gående til ut i juli med andre eller tredje hekkekull. Selv om det er mange flotte sangstemmer blandt fuglene, er nok svarttrosten en av de vakreste. Den er også lett kjennelig, og jeg tror de fleste har hørt den og kjenner den igjen. Mange har da også latt seg inspirere av den flotte sangen, og Beatles har tatt med lydopptak av fuglesangen på sin låt "Blackbird". I tillegg til sangen er jo også selve fuglen meget flott å se på med sin kålsvarte fjærdrakt, ring rundt øyet og knallgule nebb! 

Tida er igjen moden for å leggje seg ned på bakken blant blomar, insekt og flått.... Det er gøy det.
Viser her nokre bilde fotografert dei siste dagane. Trur det blir mye makrobilde denne somaren.

Øvst: Gjøkesyre. Nikon D200, Nikkor 105mm, 1/60 sek., F8, 200 iso, stativ.
Midten: Løvetann ved Suldalsvatnet. Nikon D200, Nikkor 17-55mm ved 18mm, 1/1250 sek., F5, 200 iso, stativ.
Nedst: Kvitveis. Nikon D200, Sigma 100-300 ved 300mm, 1/60 sek., F5, 200 iso, blits, stativ.

1.mai er starten på en ny fiskesesong i mange elver. Suldalslågen har to sesonger; en for ørretfiske frem til 20.juli og en for laksefiske fra 20.juli til 30.september. Selv foretrekker jeg ørretfiske, og derfor er denne dagen kjærkommen da fluestanga for alvor kommer i aksjon igjen. De mest interesserte møter opp denne dagen, selv om det sjelden er særlig aktivitet på fisken så tidlig i sesongen. Med det kalde været som har vært i vinter og i vår, så er det en viss fare for at det kan ta lang tid før det blir noe alvorlig insektklekking. Steinfluene er likevel i gang, og i løpet av en lang dag langs elva var det et par fisker som vakte. Noe fisk ble det ikke, men stanga ble satt sammen og det ble gjort noen kast. Dessuten ble det mye hyggelig fiskeprat. Sesongen er i gang!

Var ein tur innom eit paddetjern i kveld. Der var det liv. Tusener av kvekkande individ skaper ei spesiell stemning.
Og ein skal trø med varsamd. Det er ikkje i berre i vatnet dei leitar etter make, dei ligg og i mosen og på stien. Her og der ligg også døde individ, nokre er drukna i kampen om hoa, andre er nok ofre for blodigla.

Paddebryllupet skal ha vart i litt over ei veke i dette tjernet no. Kanskje varer det noko lenger i år sidan temperaturen har vore temmeleg låg?